Forbrukslån eller sparekonto
Å spare opp til en buffer er anbefalt, av flere grunner. Det kan dukke opp uforutsette utgifter, som en ekstra høy tannlegeregning eller vannlekkasje som gjør at kjøkkenet må oppgraderes. Har du ikke penger på sparekontoen kan forbrukslån være en løsning. Men når lønner det seg med forbrukslån, og når skal bufferen brukes?
Et fleksibelt forbrukslån
Forbrukslån regnes som et fleksibelt lån. Du kan velge låneramme selv, med en begrensning på 600 000 kroner. Lånet kan du bruke slik du selv ønsker, og bankene har ingen krav om garanti for lånet. Du trenger ikke betale noen egenkapital eller eie bolig for å kunne ta opp et forbrukslån. Lånet kan nedbetales etter eget ønske, men maksimal nedbetalingstid er fem år.
Bruksområder forbrukslån:
- Oppussing av bolig
- Innkjøp av møbler og hvitevarer
- Finansiering av reise og ferie
- Refinansiering av andre usikre lån og kreditter
- Dekke uforutsette utgifter
Hvorfor velge forbrukslån
Siden bankene ikke har noen krav om sikkerhet for lånet er forbrukslån et dyrene lån. Rentene er høye, med et gjennomsnitt på 15 % effektiv rente. Hvor høye renter du ender opp med å få tilbud om derimot, det avhenger av bankenes vurdering av din økonomi.
Men selv om dette er et dyrere lån kan det også være lønnsomt med forbrukslån. Dette gjelder hvis forbrukslånet brukes på en forsvarlig måte som sparer deg for ekstra utgifter. Har du ikke en buffer og må gjøre oppgraderinger på bad eller kjøkken for å unngå reduksjon av boligverdien er forbrukslånet lønnsomt. Det du betaler i renter og gebyrer får du etter all sannsynlighet igjen i form av økt verdi på boligen. Spesielt hvis du oppgraderer bad og kjøkken.
Har du flere smålån og kreditter som du ønsker å nedbetale kan du bruke oppsparte midler, eller ta opp et større refinansieringslån. Ved å refinansiere samler du alle utgifter til usikker gjeld i en og samme post. Du kan velge å redusere de månedlige kostnadene, slik at du kan jobbe deg opp en større buffer. Eller betale mer hver måned og bli kvitt gjelden raskere.
Verdien av en buffer
Å ha en bufferkonto er viktig. Hvor mye du burde ha på en bufferkonto avhenger av din økonomiske situasjon og hvor du er i livet. Eier du en eldre bolig med eldre hvitevarer er det lurt å ha en større buffer. Bor du derimot i en liten, nylig bygd leilighet og er i etableringsfasen kan du komme unna med en lavere buffer.
Uansett størrelse, bufferen skal brukes til uforutsette utgifter. Det kan være vaskemaskinen som ryker, sofaen som må byttes ut på grunn av skade, eller høye uforutsette regninger til bil eller tannlege.
Er beløpet mindre enn 30 000 kroner anbefales det å ikke ta opp forbrukslån og heller bruke oppsparte midler. Har du ikke muligheten til det, men kan nedbetale lånet på mindre enn seks måneder, kan et kredittkort være et bedre alternativ.
Det er uansett viktig å spare opp en buffer, slik at du har penger på konto til uforutsette hendelser som dukker opp.
Krav til låntaker av forbrukslån
Ser du at sparekontoen ikke strekker til og forbrukslån er den beste løsningen er det mulig å søke om lån hos en eller flere banker. Husk at ulike banker har ulike krav til spesielt alder og inntekt. Men, noen av kravene er universale, og stilles både av bank og Finanstilsynet.
- Aldersgrense 18 år, enkelte banker har en aldersgrense på 20 til 25 år.
- Årlig inntekt på minst 120 000 kroner.
- Bosatt i Norge i minste tre år.
- Ha enten norsk fødselsnummer eller et D-nummer.
- Gjelden kan ikke overstige fem ganger årlig inntekt.
- Kunne betjene lånet med en renteøkning på 5 %.
- Kan ikke ha noen betalingsanmerkninger eller pågående inkassosaker.
Bankene skal også ta hensyn til livsopphold når de vurderer en lånesøknad. Låntaker skal med andre ord ha muligheten til å betjene gjeld, faste inntekter og ha midler igjen til livsopphold for at lånet kan innvilges.
Oppsummering
Forbrukslån kan være en god løsning, men det kan også være bedre å bruke oppsparte midler. Det handler i hovedsak om hva lånet skal brukes til, og hvor mye du har behov for. Står det ikke nok på bufferkontoen kan forbrukslån være et alternativ. Ønsker du også å samle flere smålån og kreditter er refinansiering et alternativ.
Har du midler stående kan du også betale inn ekstra på lånet, slik at du får ned de totale kostnadene. Lån kan også nedbetales når du vil, slik at du kan låne penger der og da, og betale tilbake når ferie eller skattepenger kommer inn på konto.