Det er flere forhold bankene, finansselskapene og for øvrig andre långivere ser på når de vurderer å innvilge forbrukslån. De fleste långivere i dag benytter automatiserte systemer der en datamaskin gjør unna selve sorteringen. Likevel stilles det noen krav og betingelser til låntaker.
Ettersom forbrukslån er lån der man ikke stiller med bil, hus eller andre verdier i sikkerhet, vil långiver dermed stille noen krav til lånsøker. Kravene som ligger til grunn er opp til nettopp långiver. Under er det listet opp noen forhold som långiver vil ta med i vurderingen av hvorvidt man får innvilget forbrukslån.
I dag er laveste mulige aldersgrense for å søke forbrukslån 18 år. Riktignok er det kun et fåtall banker som tilbyr lån til personer helt ned i 18-års alder. Finansagenten Sambla er blant de få som kan hjelpe deg som er 18 å søke forbrukslån. De samarbeider med en del av bankene som tilbyr lån til yngre låntakere.
Flesteparten av långivere i Norge har en aldersgrense som spenner mellom 23 og 25 år. Kjente navn som Bank Norwegian, Leabank og Instabank er blant de som har en aldersgrense på 23 år. Ellers kan Santander, Sbanken, DNB, Centum og Nordea tilby forbrukslån. Med en søkemotor kan du i tillegg enkelt sammenligne ulike forbrukslån.
En god andel av långiverne krever norsk statsborgerskap for å innvilge forbrukslån. Samtidig tilbyr enkelte banker og andre långivere lån til borgere med utenlandsk statsborgerskap, gjerne dersom de er fast bosatt i Norge. I slike tilfeller og andre tilfeller der låntaker ikke har norsk statsborgerskap, kan långiver stille krav til at låntaker har liknet over et gitt antall år. Det vil si at låntaker har arbeidet i Norge og dermed også betalt skatt over en lengre periode. Kravet til likning ligger gjerne rundt tre år. Ved å undersøke innholdet i ens skattemelding, kan bankene enkelt undersøke dette.
Forbrukslån, som jo er usikrede lån, og medfølgende gjeld har økt betraktelig i senere tid. Dette har ført til en rekke innførte retningslinjer for långiver med tanke på å kunne gi lån. Tanken med retningslinjene er først og fremst forsvarlig utlånspraksis, men også å redusere lånekunders utsikter mot å påta seg gjeldsforpliktelser. Dette har bidratt til at det ofte blir stilt strengere krav til låntaker, særlig i forhold til betjeningsevne.
Retningslinjene innebærer blant annet at långiver bør vurdere bruttoinntekten samt alle relevante utgifter for låntaker. Dette inkluderer utgifter som renter, avdrag på lån og generelle utgifter til livets opphold. Ellers bør långiver i vurderingen om å gi lån legge inn en renteøkning på 5% på låntakers totale gjeld. I tillegg skal banken kun øke kredittramme i tilfeller der kunden selv har søkt om nettopp dette.
Videre bør banken ikke innvilge lån i tilfeller der låntakers samlede gjeld vil overstige fem ganger brutto årsinntekt. Krav om avdragsbetaling bør inkluderes dersom forbrukslån blir innvilget. I tillegg bør ikke løpetiden på denne typen lån være på mer enn maksimalt fem år. Alle disse retningslinjene vil påvirke deg, og det avhenger i stor grad av din personlige økonomi og økonomiske kapasitet.
En annen viktig betingelse for å få innvilget forbrukslån er at långiver anser deg som kredittverdig. Dette avgjøres gjerne av din kredittscore, som igjen settes av en tredjepart gjennom en kredittsjekk. Banken eller finansforetaket du søker lån hos gir som oftest slike oppdrag nettopp til en tredjeperson. Ved en slik kredittsjekk vil du automatisk få tilgang til et skriftlig gjenpartsbrev, enten via post eller digital postkasse.
Din kredittverdighet rangeres som oftest på en skala fra 1 til 100 ved en slik kredittsjekk. 100 er beste mulige score når det kommer til kredittverdighet. Inntekt, alder, eksisterende gjeld, og eventuelle betalingsanmerkninger registreres og kontrolleres ved nettopp en slik sjekk. Flere forhold utgjør altså din totale kredittscore. Enkelte forhold vil ikke nødvendigvis gi deg avslag i seg selv, men til sammen kan flere forhold utgjøre lav kredittscore og derfor avslag.
Normalt sett ligger minimumskravet til inntekt i området mellom 120 000 og 250 000 kroner i året. Dette tilsvarer altså fast inntekt innen gitte verdier. Dersom du ikke oppfyller kravet til minimumsinntekt, vil du få automatisk avslag på lånesøknaden hos de aller fleste långivere. Riktignok er det ikke alle banker som stiller krav til minimumsinntekt. Disse gjør som oftest heller en totalvurdering av din personlige økonomi, basert på flere faktorer.
Fast inntekt tilsvarer blant annet:
Merk her at barnetrygd og andre offentlige støtteordninger ikke regnes innunder kategorien fast inntekt!
En ting er det å ha tilgang på penger, noe annet er å forvalte det på en fornuftig måte. I mange tilfeller ser långiver på din økonomiske historie når de skal vurdere å innvilge forbrukslån eller ei. Aktive inkassosaker, eventuelle betalingsanmerkninger og høy gjeld er faktorer som kan ligge til grunn for et eventuelt avslag. Hvordan du behandler og forvalter egen økonomi er altså helt essensielt.
I 2019 begynte nemlig långiverne å benytte såkalte gjeldsregister. Hensikten var å unngå lån til personer som ikke evner å innfri kravene til tilbakebetaling. Tidligere var det søkeren selv sitt ansvar å oppgi gjeld. I dag plikter låntaker fremdeles å oppgi dette, men informasjonen som oppgis kan etterprøves og benyttes i kredittvurderingen av individet. Uansett er det en fordel å selv kontrollere at opplysninger når det kommer til gjeld stemmer overens med realiteten.
De aller fleste långivere setter som minstekrav til låntaker at de ikke har betalingsanmerkninger eller inkassokrav på seg. I tilfeller der nevnte er tilstede, vil det trolig føre til direkte avslag på lånesøknaden. Likevel finnes det unntak. Axo Finans og Sambla er eksempler på aktører som kan tilby lån selv med betalingsanmerkninger. Ellers finnes det enkelte aktører som tilbyr refinansiering i tilfeller der personer har betalingsanmerkning, gjeldsproblemer eller inkassosaker rettet mot seg. Riktignok kreves trygghet i bolig eller andre verdier i slike tilfeller.
Gjeld er kanskje den største sårbarheten for norske husholdninger, både gjeld med og uten sikkerhet. Betjeningen av et forbrukslån reguleres helt uavhengig av stabilitet i låntakers privatøkonomi over tid. Det avhenger som beskrevet i denne artikkelen av flere forhold, og låntakers gjeldsgrad er intet unntak. Regjeringen har fastsatt at lån ikke skal innvilges dersom låntakers samlede gjeld overstiger årsinntekt ganger fem. Ved eventuelle renteøkninger vil folk med høy gjeld påvirkes i desto større grad, og nettopp derfor er gjeldsgrad så viktig.
Rent praktisk krever det på en måte mindre i dag å ta opp forbrukslån. De aller fleste forbrukslån kan søkes på via nettet helt enkelt. I mange tilfeller der man søker via nett, kreves det at låntaker identifiserer seg ved hjelp av BankID. Dette er en autorisasjon, og gjennom dette kan du enkelt både inngå og signere låneavtalen med noen enkle tastetrykk. Denne autoriseringen er ment for å sikre mot svindel og misbruk.
Ellers kan du måtte komme til å ettersende dokumentasjon slik som selvangivelse, lønnsslipper og annen relevant informasjon. Uansett, for å øke dine sjanser til å få innvilget lån, er det essensielt å etterse at all informasjon stemmer overens med realiteten. Alt handler om din kredibilitet.